Hva er opprinnelsen til elektrisk stål?
I en forskning utført mellom 1882 og 1900, oppdaget Robert Hadfield at silisium økte den magnetiske permeabiliteten til jern. Dette førte til den første kommersielle bruken av silisiumstål til elektriske applikasjoner, som elektriske motorer, i 1906. Oppdagelsen, i 1926 av Honda og Kaya, av korrelasjonen mellom magnetisk permeabilitet og krystallografiske orienteringer i enkeltkrystaller av jern førte til påfølgende utviklinger som var senere påført silisiumstål. Ved å uavhengig oppfinne teknologiene og maskineriet for høyverdig, effektiv ikke-orientert silisiumstålproduksjon i 2008, oppnådde Baosteel en rask, altomfattende produktforbedring.
Hvordan fungerer elektrisk stål?
Elektrisk stål, sammensatt av jern og silisium, spiller en viktig rolle i kjernene til motorer og transformatorer. Disse kjernene, som er ansvarlige for å styre magnetisk fluks, drar nytte av egenskapene til elektrisk stål. Det høye silisiuminnholdet øker den elektriske motstanden, og demper effektivt energisløsende virvelstrømmer. I tillegg tillater den justerte krystallstrukturen rask magnetisering og avmagnetisering. Følgelig utmerker elektrisk stål seg ved å redusere energitap og opprettholde robust magnetisk oppførsel, noe som gjør det til det ideelle valget for å optimalisere effektiviteten til elektromagnetiske enheter.
Hvordan lages elektrisk stål?
Elektriske lysbueovner brukes i produksjonen av det meste av elektrisk stål. Disse ovnene smelter råmaterialer som jernmalm og skrapstål. Deretter, for å produsere riktig sammensetning, tilsettes en regulert mengde silisium til det smeltede metallet. Stålet blir varmvalset til tynne plater etter foredling, og deretter forbedres dets magnetiske egenskaper ved gløding. I foredlingsprosessen for produksjon av elektrisk stål er deoksidering et spesifikt trinn der oksygen fjernes fra det smeltede metallet for å forbedre materialets renhet og elektriske egenskaper.
